Bryt ned nattverdvegringa

Kirkeverge Ingeborg Nordlund hadde ordet først og takka biskopen for et hyggelig visitasbesøk.

Biskop Midttømme innleda visitasforedraget sitt med å si at ho aldri hadde vært så godt forberedt før noen visitas som denne. Den var jo helt klar til gjennomføring i september i fjor. Men da havna biskopen plutselig på sykehus – og uka etter slo lynet ned i kirketårnet.

Kirka ble berga, og nå er alle glade for at kirka igjen kan tas ibruk etter ett års restaureringsarbeid.

Ho er glad for at det ikke ble visitas umiddelbart etter visitasen i Surnadal slik det egentlig var planlagt. Sjøl om det er mange felles medarbeidere, ble det veldig fint slik som det ble nå.
- Denne visitasen handler om dere, sa biskopen.

For kort tid siden møtte ho sokneprest Lene Gåsvatn i et prestemøte i Molde. Da kunne soknepresten gledesstrålende fortelle at 100 % av de døpte deltar i konfirmantundervisninga! Det gledet også biskopen. 

Biskopen var også innom et mer politisk tema, som en eventuell kommuneregulering.
- Hvem hører dere til neste gang biskopen har visitas i Rindal?
Til den tid kan både kommunegrenser og fylkesgrenser være endret. Konsekvenser for kirka har ikke vært tema i denne prosessen hverken i Møre og Romsdal eller Sør Trøndelag.

Biskopen hadde fått med seg at Rindal to ganger er kåra til beste kommune å bo i, og i 2014 beste MOT-kommune, og hadde registrert at rindalingene klarer seg godt på egen hånd. Nesten null i arbeidsledighet er det også. 

Fra møtet med kommuneledelsen kom det et ønske om at kirka i Rindal må være åpen utenom vanlige gudstjenestetider. Da hadde soknerådet et ekstraordinært møte og bestemte at det skulle de prøve. Med mottoet «Kirka mi» viser dette folkekirken på sitt beste. 

Hva er en visitas? Biskopen svarte på det spørsmålet med å si at det var mere for å inspirere enn for å inspisere.

En biskop skal se, og det har ho fått gjort disse dagene i Rindal. Ho rosa staben og rådsmedlemmene for godt forberedt arbeid og tilrettelegging. 

Siste bispevisitas i Rindal var i 2001 ved biskop Odd Bondevik. Mye har skjedd siden, det kan Einar som har vært kirketjener siden 1981 og Ingeborg, kirkeverge siden 1993, fortelle om.

Arbeidsområder og ansvar har endra seg, og endrer seg på nytt for hver ny medarbeider som kommer. Da er det viktig med god logistikk og planlegging, særlig når det er mange oppmøteplasser. 

Biskopen var imponert over arbeidet og innsatsen det siste året etter kirkebrannen for akkurat ett år siden. Det viser at menigheta lever opp til mottoet «Kirka mi», og at folkekirka på sitt beste står sterkt i Rindal. 

Det som biskopen ønsker for neste visitas er at oppslutninga om nattverden skal bli større. 

Nå står et nytt sokneråd klar til innsats. En viktig oppgave for disse blir å sette seg inn i de nye gudstjenesteformene og liturgiene. 

Biskopen var i Rindal som et av de første stedene ho besøkte i Møre i 2009 på et møte i regi av Menighetsskolen. Nå er det Arena:Kirke som er et godt eksempel på viktig satsing i bredere bruk av kirkerommet. 

Ho ser på dette som et viktig skritt videre for å slette ut skillelinjene fra vekkelsestida, det skal ikke være «oss og dem». Salmekvelden onsdag og kirkekonserten lørdag er en del av dette arbeidet. 

I trosopplæringa er det 16-18-åringene som er vanskeligst å nå. Med denne gruppa som hovedsatsingsområde i bispedømmet i 2016, kan Rindal få drahjelp neste år. 

Oppslutninga om skolegudstjenestene er positiv. Det var fint at det var disse gudstjenestene som ble de første i Rindalskirka etter brannen.
- Jeg skulle unnet dere å oppleve sangen i en fullsatt kirke på torsdag! - sa biskopen. 

Idretten står sterkt i Rindal og kollisjoner med gudstjenester forkommer lett, særlig for de yngre. Her er god kontakt og planlegging viktig. Friluftsgudstjenester og ettermiddagsgudstjenester positive alternativer.

Biskopen kom tilbake til den høge terskelen det er for å delta i nattverdsmåltidet. Folk sliter med å ikke være god nok. Ho tror ikke det er blikkene bakfra når en går fram som er verst, men det å gå ned igjen og møte alle blikkene. Derfor bør ikke nattverdgangen filmes, mente ho.

- Vi må gjøre det vi kan for å bryte ned nattverdvegringa!
Både dåp og nattverd er en gave som er gratis.

Rindal har et misjonsprosjekt i Etiopia. Det er et landsbyutviklingsprosjekt der landbruk er sentralt, noe som passer for Rindal. Dette går ut i 2016.

Biskopen foreslo:
- Kanskje et nærmere samarbeid med saniteten kan være noe?
- Kanskje ungdom som er interessert i data kan kommunisere med ungdom i Etiopia og publisere fra korrespondansen på Trollheimsporten?
- Hva med samarbeid om en bondelagstur til Etiopia?

Videre var biskopen innom både diakoni, der kommune og sokn samarbeider om et prosjekt om omsorgstjeneste for døende, og miljø, der ho refererte til besøke i miljøfjøset på Landsem Utistu.

Visitasmelding vil visstnok bli tilgjengelig for alle i sin helhet seinere.

Ordfører Ola T. Heggem

Heggem mente at i Rindal var samarbeidet mellom kommunen og kirka svært godt. Han tok fram kulturtiltaket Arena:Kirke som et godt eksempel. Der er kulturkonsulenten sterkt involvert. Han såg også fram til det diakonisamarbeidet som er igang der også Surnadal er med.

- Målet til alle de politiske partia i Rindal er at Rindal skal bestå som egen kommune, men blir det storkommuner på begge sidene av oss blir det mesta umulig, sa han som kommentar til den aktuelle politiske situasjonen og den nære framtida. Kommunegrenser vil ikke endre geografien, så vi vil ha de samme naboene og vi skal nok greie å samarbeide godt til beste for rindalssamfunnet.

Heggem minte om at han, som senterpartimann, hadde vært imot å skille kirke og stat. Han var for ei brei folkekirke.

Avslutningsvis fikk biskopen en pin med kommunevåpenet til Rindal, med ordførerklubba, et minne om lokaldemokratiet og formannskapslova. 

Sokneprest Lene Gåsvatn rosa biskopen for hvor sterkt ho inkluderte seg i lokalsamfunnet i Rindal. Det var mange fine, varme møter, mellom annet med lærerne.
- En kommunikator av Guds nåde, sa Gåsvatn.

Til slutt takka soknerådsleder Kjellaug Foseide biskopen for noen hyggelige dager. Ho beskrev dagene som ei festreise og berømmet biskopens evne til fin og varm kontakt med de ho møtte rundt om i bygda. Rindal sokn ville gi varme tilbake ved å gi henne et par strikka rindalsvotter.