Biskopen på fjøsbesøk

F.v. Edith Landsem, biskop Ingeborg Midttømme, Sigmund Moen Trønsdal og Ingebrigt Landsem.

Det er ikke hver dag biskopen er på gårdsbesøk. Ingeborg Midttømme har vært biskop i sju år, og dette er andre gang hun har blitt invitert inn i et fjøs, kan hun fortelle.

Flere i følget er kjent med Landsem-navnet fra før, og spør om garden Utistu Landsem har noe med Landsem-ski å gjøre. Ingebrigt Landsem kan da fortelle at de aller første Landsemskia ble laga på stueloftet her på garden.

- Så dette er skisportens vugge, i alle fall her i Rindal, ler han.

Et farlig yrke

Sigmund Moen Trønsdal forteller litt om HMS i landbruket. Han arbeider i Midt-Norsk HMS-senter, og er HMS-rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning på Nordmøre. Edith og Ingebrigt Landsem er medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving. Dette er en gunstig ordning for bøndene, og gir blant annet rabatt på forsikring. Norsk Landbruksrådgiving gir også gratis krisebistand til bønder, om de er medlemmer eller ikke. Det kan være om bonden blir rammet av sykdom, brann eller ulykke.

Statistikken viser at bønder fortsatt alt for ofte rammes av ulykker, også dødsulykker. Det er et farlig yrke. Sigmund Moen Trønsdal mener at dette blant annet skyldes press pga økonomi, stress, og det at bønder ofte arbeider alene. Det er viktig at naboer passer på hverandre, hjelper hverandre og tipser hjelpeapparatet om man merker at noen sliter.

Lite fritid

Ingebrigt Landsem får spørsmål om han får nok fritid, om det er god nok tilgang på avløsere.

- Avløsere vokser ikke på trær, svarer han - Det er nok en utdøende rase. Avløserne skal jo også ha nok arbeid til å fylle opp stillingen sin, ikke bare arbeide i helger og når bonden skal reise bort. Og avløserne skal jo også ha et familieliv. Nå har det jo også blitt slik at avløserne må være datakyndige.

Ingebrigt forteller at de har arrangert kurs for landbruksvikarene i distriktet her i miljøfjøset. Men dette er et robotfjøs, med mye ny teknologi, så det er fortsatt bare en avløser som kan nok til å ta ansvar for dette fjøset hvis både Edith og Ingebrigt reiser bort ei hel helg. 

De har ikke hatt mange ferier siden de tok over gården i 1984. Det går fort å ramse opp feriene de har vært på i løpet av disse åra. Dette er ikke bare en jobb, det er en livsstil. Men nå ser de fram til at sønnen Jon og hans familie flytter hjem til garden 1. oktober. Da blir det flere som kan trø til, mindre sårbart med tanke på sykdom, og enklere å ta ei frihelg innimellom. Sønnen har allerede tatt over garden på papiret, og Edith og Ingebrigt har vært forpaktere siden miljøfjøset ble bygget i 2012. Det skal de også fortsette med. Sønnen og svigerdatteren er begge sivilingeniører, og skal fortsette i sine jobber, basert på hjemmekontor.

To fisker og fem brød

Ingebrigt synes det er fint å få lage mat til Norges befolkning. Det er viktigere enn oljen, synes han. Det har vært produsert mat på de to Landsemgardene siden 1600-tallet. Midt på 1800-tallet brant begge gardene ned, og ble bygd opp igjen slik de står i dag.

I 2012 måtte Edith og Ingebrigt ta et valg. De kunne ikke fortsette å arbeide i det gamle, nedslitte fjøset lenger. Hvis ingen av barna deres hadde vært villige til å ta over garden hadde den blitt lagt ned da. Og det var ingen selvfølge at noen ville ta over. Så små marginer er det i landbruket i dag. Ingebrigt synes at det er betenkelig. Dette er tross alt en gard over middels størrelse her i bygda. De er selvsagt svært glade for det valget sønnen og familien hans har gjort, og ser fram til å få dem hjem til garden. 

Fra Landsemgardene er det utsikt mot Skjølsvoldgrenda, og Ingebrigt forteller en historie fra da daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe var på besøk for to år siden. Da pekte Ingebrigt mot Skjølsvoldgrenda, med mange garder, og påpekte for statsråden at der er det bare en feil - det er ikke ei eneste ku igjen i hele grenda!

- Man kan lure på om myndighetene satser på å mette tusener med to fisker og fem brød, legger han spøkefullt til.

Bare ei inntekt

Inne i kontrollrommet i miljøfjøset får de besøkende en rask og humoristisk gjennomgang av gårdens historie og byggingen av det nye fjøset.

I tillegg til heimgarden driver de nå også garden Grønlia. De driver tilsammen 430 mål jord. Melkekvoten er på 392 000 liter, og buskapen er på omtrent 100 dyr, med 40-50 melkekyr.

Da Edit og Ingebrigt tok over garden på 80-tallet var buskapen og melkeproduksjonen mye mindre. Den gangen kunne både de selv og Ingebrigts foreldre, altså to familier, leve av inntekta fra garden. Nå har de utvida og effektivisert drifta, og nå gir garden bare en middels inntekt, som de to må dele. Så det er mye som har forandra seg i løpet av de siste 30 åra.
 

Et vellykket pilotprosjekt

- Miljøfjøset ble til gjennom et pilotprosjekt, og vi var prøvekaniner, forteller Ingebrigt. 

Byggingen var basert på lokale leverandører. Fjøset er hovedsaklig bygd av tømmer. Bygningen "lever" sammen med buskapen. Det er naturlig luftgjennomstrømming under taket, og det holder seg tørt og fint inne i fjøset. Treet i bygningen tar til seg fukt og gir fra seg varme. Da det var 15 minusgrader ute sist vinter var det 5 plussgrader inne i fjøset. Det er en ideell temperatur for dyra.

- Når dyra har det godt har vi det godt selv også, sier Ingebrigt. 

Alt i og rundt fjøset er nøye planlagt og gjennomtenkt. God logistikk er viktig i alle sammenhenger. Kyrne har tilgang på beite, og kan gå ut og inn som de vil om sommeren. Her er det viktig at kyrne har det bra. De spiser de når de vil, hviler når de vil, og melker seg selv når de vil. I det gamle fjøset ga kyrne ca 6500 liter melk i gjennomsnitt pr år. Nå er de oppe i 9100 liter i gjennomsnitt pr år.

Med så stor buskap blir det mye møkkjøring og mye rundballpressing. Noen ganger ønsker de at de kunne være enda mer i fjøset, men det er mye arbeid ute som også må gjøres.

Roboten er den største revolusjonen, synes de. Det har blitt mindre fysisk arbeid og mer datastyring. Det er Edith som styrer med melkeroboten, for hun er mest datakyndig. De to fordeler arbeidet etter hva de er best på.

De var avhengige av et godt naboforhold for å få til god nok plass rundt det nye fjøset. Der fikk de tillatelse til å komme litt innpå naboens jord. Godt naboskap er viktig, og Ingebrigt Landsem gleder seg over at det blir overdragelse til den yngre generasjonen og bygging av nytt fjøs på nabogården også til neste år.
 

Omvisning i fjøset

Biskopens følge får en omvisning inne i miljøfjøset. Ingebrigt Landsem påpeker at han har en "prekestol" inne i fjøset, og utfordrer biskopen til å klatre opp der og tale litt for dyra. Ulempen er at den såkalte prekestolen bare er tilgjengelig med stige, og biskopen finner snart ut at dette blir for vanskelig med skjørt og plastovertrekk på skoene. 

Biskopen tok utfordringen med godt humør.

Fra stigen har man i alle fall god oversikt.

Avdelingen med de minste kalvene.

I miljøfjøset er det tørt og fint, med godt lys fra oven.

En strålende dag!

Biskop Ingeborg Midttømme synes den første dagen i Rindal har vært flott.

- Det har vært en strålende dag! Rindal er jo en landbrukskommune. Det var interessant å høre om blant annet matsikkerhet og dyrevelferd, sier hun. - Og så er det fint at folk er seg sjøl. Det er spennende å bli utfordret litt, og ikke bare sitte på stas, smiler hun.