Fredag
Fredag Skyet
11°
Skyet
Frisk bris
Lørdag
Lørdag Delvis skyet
13°
Delvis skyet
Lett bris
Picasa

Reisebrev 4

Alaskareisa går mot slutten

Dei to "medarbeidarane" våre, surndalingane Nils Røv og Lars Skrøvseth, sender oss i dag det siste av fire reisebrev frå ei opplevelsesrik Alaskareise utafor opplegga til turoperatørane. Link til blogg nedst i reisebrevet!


I ein bekk omtrent så stor som Honnstadbekken går det tette stimar med sølvlaks oppover. Ein svartbjørn kjem til syne og glefser elegant i seg ein fisk før han forsvinn inn i skogen igjen.

 

Alaskareisen mot slutten.

Da er vi tilbake i Anchorage og siste natt i Alaska etter en liten eventyrreise i Kenai – Peninsula. I dette siste brevet fra oss prøver jeg meg på en kort oppsummering av turen mens Nils retter fokus mot, først litt statistikk, så det som har imponert mest – laksen, laksens kretsløp og det den betyr for hele næringskjeden her i Alaska. Da vi opplevde dette først og fremst i Kenai, ville det innlegget også presentere mye av Kenai og opplevelsene der.

 

Da vi for ett og et halvt år siden bestemte oss for å dra til Alaska hadde vi kun overfladisk kunnskap om Alaska, vi satt med ”eventyrfortellinger” og flotte filmsnutter vist på TV. Derfra prøvde vi å lese oss opp, via internett først og fremst, men det var vanskelig å finne objektiv informasjon, i hovedsak dukket kommersielle websider opp og de var også eventyrlige men hvor reelle de var var usikkert. Så vi startet reisen med åpent sinn og passe forventninger. I ettertid har vi lært at ”Chamber of Commerce” er en bra kanal å orientere seg nærmere om de ulike stedene på.


Sjøl om kvithodeørna kan leve godt på daud fisk er det ikkje noko som er betre enn sjølfanga sølv-laks.

 

Etter å ha latt de første dagene være en tilnærmet transportetappe, startet vi opplevelsene i nord ved Prudhoe Bay eller Deadhorse. Her vartet naturen opp med arktisk fugleliv i tillegg til at vi fikk oppleve å se både moskus, caribou og rødrev. Fisket ble her kun begrenset til harr da vi ikke lyktes verken å se eller kjenne noe til sjørøya som i perioder skulle vandre opp her. Oppholdet ellers, og ikke minst turen over fjellpasset Brook Range, ble derimot en kald fornøyelse med snøvær og glatte veier på det høgste. I innlandet sør for Brook Range var det også kun harrfiske da det, i alle fall ennå, ikke hadde nådd laks opp hit. Kanskje nådde den heller ikke så langt. Men bjørn var det like fullt i terrenget, både svartbjørn og grizzly. Svartbjørnbinne med to unger hadde vi gleden av å studere og fotografere.

 

I det sørlige Alaska finner vi de forholdene de fleste kanskje forbinder med Alaska, en verden full av laks og bjørn. Vi valgte ikke å besøke de etter hvert så turistifiserte bjørneplassene der grizzlyen løper etter laksen i elvene. Vi valgte å prøve å oppleve både laksen og bjørnen på vår måte og lyktes langt på vei med det. I alle fall laksen som Nils beskriver nærmere. Men underveis dro vi også innom Denali nasjonalpark og opplevde å se, fra teltplassen, både villsauer, caribou, elger og ikke minst et ulvepar. Det siste er det de færreste som får oppleve og det var en mektig opplevelse å sitte midt inne i dette eventyret. Her opplever du faunaen i sitt opprinnelige element i tillegg til den storslåtte naturen rundt deg med Denali eller Mt McKinley som klimaks - det majestetiske fjellpartiet det er.

 

Skal jeg prøve å oppsummere topp 3 fra turen så rager nok, ikke fisket, med det å oppleve denne enorme oppgangen av laks, inklusive gyting og død, som det største. Dernest kommer nok Denali, så bushturen og laksefisket i Lake Creek. Disse medaljeplasseringene var store opplevelser, opplevelser det er vanskelig å forestille seg uten å ha vært her. Så er spørsmålet om turen er verdt pengene – umulig å svare på men det er ikke billig å komme seg hit i rette tidsperioden. Prisen på oppholdet avhenger av om du velger motell eller telt, det siste er selvsagt rimelig, spesielt om du tar det med ut i villmarka slik vi delvis gjorde. Det tredje momentet er om du trenger friheten med å ha bil, noe det etter vår vurdering er vanskelig å komme unna.

 

Er du interessert i en mer reiseskildring finner du denne på bloggen vår, den inneholder også pikante opplevelser fra oppholdet forøvrig. Men først, her kommer Nils sin beretning om laksen og dens betydning for fauna og folk i denne staten – Alaska, the last Frontier. Men innledningsvis litt statistikk.


Raudlaksen er ferdig med med livskampen men kroppen går inn i det evige kretsløp.

 

Statistikk og laksens evige livsløp.

Når vi oppsummerer det vi har sett og opplevd tek vi med litt statistikk frå turen. Frå fugleverdenen oppsummerar vi observasjon av i alt 62 fugleartar. Skal eg nevne dei for meg mest spektakulære av disse vil det måtte bli Kvithodeørna, Islommen, Hornlunda og Kingfisheren. Fra dyreverda tek vi med alle artane vi såg på turen som inkluderer Moskus, Raudrev, Caribou, Mumeldyr, Ekorn, Jordekorn, mus, Sjøoter, Gråulv, Svartbjørn, Grizzly, Fjellsau, Fjellgeit, Steinkobbe og nise. Et bredt spekter fra arktisk klima til normale klimatiske forhold og fra fjell til sjø.

 

Fra fiskens rike kan vi skryte av at vi har fanget seks arter og oppservert den sjuende. Dette er Silver, Humpy, Regnbueørret, Cutthroat, Harr og Dolly Varden mens vi så Sockey klar for gyting. De fleste av disse er anadrome firskeartar.

 

I Alaska finst tusenvis av elvar, sjøar og bekkar, nesten alle fulle av fisk. Gjennom sommaren og hausten er det eit eventyr å vandra langs desse vassdraga der laks og sjørøye går opp frå sjøen. I august går det enno stimar med blankfisk. Samtidig flyt det daud fisk nedover. Det er dei som er ferdige med gytinga og ikkje har noko å leva for lenger. Ute på straumkantane kjempar store raudlaksar om gyteplasane. Men snart er livskrafta slutt og ørne, bjørn og åtselfuglar tek hand om dei utmatta kroppane. Det som blir igjen blir enten insekt eller krabbemat når det når sjøen. Ein evig runddans der ingen undrar seg over meininga med livet. Naturen er brutal men samstundes vakker. Surnadalingane som er vitne til dette undrar seg over korleis det var i vassdraga på Nordmøre i riktig gamle dagar.

 

Lars Skrøvseth og Nils Røv.

 

Alle reisebreva frå denne Alaskareisa finn du her på Trollheimsporten!

 

Her kan du sjå bloggen til Alaskafararane der dei fortel meir om turen!

 

Trollheimsporten takkar eventyrarane for at vi fekk vere med på turen, og vi oppfordrar andre til å dele reiseopplevingane sine på Trollheimsporten  -  sjølv om dei berre er vanlege opplevingar!

 

Tips en venn Skriv ut