1ST-elever a  Foto Maren Svanem, SVS

– Studiespesialisering er morsommere enn jeg trodde

Mandag 2. mars er søknadsfristen for inntak til videregående opplæring. Her møter vi seks veldig fornøyde elever som ivrig forteller at de er glade for sitt valg.

Ingressbildet: Bakerst fra venstre: Maja Reitan, Mina Halgunset, Olav Gjerstad Lindvåg, Martin Thorstein Hamnes. Foran: John Einmo, Una Langeland Gravvold. Foto: Maren Svanem, Surnadal vidaregåande skole.


Når man skal velge hva man skal gjøre etter endt grunnskole, er alternativene mange. Ikke alle vet hva de skal "lande på". Noe av alt man kan velge blant, er studieforberedende utdanningsprogram, der det er fem ulike, studieforberedende utdanningsprogram. Ett av dem heter studiespesialisering, som tilbys ved Surnadal vidaregåande skole.

Der møter vi seks veldig fornøyde elever som ivrig forteller at de er glade for at de valgte nettopp studiespesialisering - eller "studiespes", som det ofte blir kalt på folkemunne.
 

Bredt og godt teorigrunnlag

Elevene skryter av at det er et bredt utdanningstilbud og at det er flinke lærere:

– Det er tydelig at lærerne brenner for fagene de har!

– Og de er ivrige til å hjelpe til!

– Én av lærerne har doktorgrad i biologi!

Komplimentene og godordene for linjen og lærerne er mange, når elevene får spørsmål om hvordan det er å gå på studiespesialisering i Surnadal.

Et bredt og godt teorigrunnlag er sentralt for å takle et samfunn i stadig omstilling og endring. I tillegg gir det fleksibilitet i valg av videre utdanningsløp, mener de.

Martin Thorstein Hamnes kan fortelle at man lærer om mye forskjellig, og at det er morsommere og mer varierende enn han trodde før han startet på linjen.

Den vidaregåande skolen i Surnadal er en relativt liten skole, men den har likevel et bredt tilbud innenfor språk, samfunnsfag, økonomi og realfag. Mange programfag gir også tilleggspoeng som kan legges til på vitnemålet.

Det hjelper på motivasjonen at det er så varierte fag, ifølge elevene, som ser på det at skolen ikke er så stor, som en fordel - fordi det kan føre til tettere oppfølging.

De aller fleste arbeidsplasser - uavhengig av type bedrift - er avhengige av folk med høyere utdanning. Dette gjelder både om en velger å flytte på seg eller komme tilbake etter endt studium. Jobbene er på mange måter fleksible slik at du styrer egen hverdag i mer eller mindre grad jf. kunnskapssamfunnet vi lever i.

Flere arbeidsplasser går i retning av automatisering, og programmering står sterkt. Dette får elevene på studiespesialisering lære gjennom blant annet matematikk.
 

Forberede til studie

Alternativene er mange når man skal velge videre studier. Man lærer mye forskjellig i løpet av tre år med studiespesialisering, noe som kan gjøre det lettere å kjenne hvor man føler man passer inn og trives med. Dette er til stor hjelp når elevene skal søke seg videre, sier de.

Det økes jevnt med forventninger og krav i løpet av tre år, og de lærer gode studieteknikker og blir vant med å jobbe selvstendig. Så det blir ikke så stor forandring fra videregående skole til videre utdanning.

– Studieforberedende skal forberede til studie, så lærerne hjelper elevene til å bli vant med arbeidsmetodene, meddeler lektor i realfag Maren Svanem.

– Det kan bli mye frustrasjon i starten, men det går seg til, forklarer en av elevene.

Avdelingsleder ved studiespesialisering, Jens Nervik, fortalte om elever som kommer tilbake etter endt studie og gir ros for det de lærte ved Surnadal vidaregåande skole.

– Det er ikke alltid man ser viktigheten av det man gjør mens man gjør det, men ser det i ettertid, legger Maren til.
 

Lærer studieteknikker 

Elevene hørte før de begynte, at det er veldig mye arbeid å gå studiespesialisering. De kan nå fortelle at de synes det er sjeldnere vurderinger her enn hva de var vant med fra ungdomsskolen, men at oppgavene er mer omfattende på videregående.

– Hvis man følger med på skolen og arbeider godt, går det bra. Og vi lærer studieteknikker som gjør det lettere.

De forteller videre at de ikke sitter og leser hele dagen. De har også fritimer, og i naturfagen har de forsøk.

– Og lærerne er så dyktige, og veldig ivrige med fagene sine. Det er som om de hopper i taket hvis du møter dem i gangen og spør om noe om faget deres.
 

Toppidrett

Videre skryter elevene av toppidrett. Det er ett av programfagene man kan velge mellom.

Her er det mye frihet, for i disse timene får man tilpasset treningen etter interesser. Det er fire grupper; dans, fotball, håndball og basis.

I basis kan man gjøre hva som helst, alt fra generell utholdenhets- og styrketrening til dansk stikkball på ski. 

Ved å ta dette programfaget, får man mer aktivitet på skolen, og velger man toppidrett på VG1 og VG2, får man mye bedre tid 3. året, da man kan ha et programfag mindre.

Toppidrettstilbudet fungerer for mange som motivasjon for å fullføre videregående, og du får en tilnærmet lik praksis som å velge idrettsfag.

Una Langeland Gravvold forteller at hun er med på Taekwon-Do på fritiden. Hun kan velge å få tilpasset trening til dette. Enten legge opp løpet selv, eller spørre læreren om hjelp til å ordne et opplegg.

Og er det håndballkamp på lørdag, passer lærer Mari Vattøy på at de ikke får en hard økt på fredag, noe elevene setter stor pris på.
 

Spesiell studiekompetanse

Uten realfag, får man generell studiekompetanse med fag innenfor økonomi, språk og samfunnsfag.

Muligheten for spesiell studiekompetanse finner du bare på utdanningsprogrammet studiespesialisering på grunn av realfagene. Nervik forteller at de har fire realfag; matematikk, fysikk, biologi og kjemi.

Han forteller videre at i forskrift om opptak til høyere utdanning, kan de spesielt nevne ingeniør, veterinær, informatikk, realfag, natur- og miljøfag og flere andre utdanningsløp innenfor teknologi og økonomi-/administrasjonsfag som alle krever spesiell studiekompetanse.

Fag og kompetansemål elevene møter på studiespesialisering er en del av en større modnings- og dannelsesprosess som gir flere valgmuligheter/fleksibilitet som kreves i utdannings- og arbeidslivet.
 

Bor lengre hjemme

Det kan være en fordel for mange å slippe livet på hybel i relativt ung alder, selv om det kan virke fristende å få følelsen av frihet. Hybellivet krever mye ansvar og arbeid.

Una kunne bekrefte at hun synes det er veldig godt å få bo hjemme ennå. Hun har hørt at det kan være veldig dyrt å bo på hybel.

– Hjemme slipper jeg husleie. I tillegg er jeg veldig takknemlig for å få gratis mat.

Når man bor hjemme har man bedre tid til å ta deltidsjobb, som gir mulighet til å spare penger til de skal videre på studier.

Elevene synes det er veldig bra at vi har et så godt tilbud her i Surnadal, som gir dem muligheten til å bo hjemme i tre år til.

Jens Nervik forteller at det har vært stor jentedominans på studiespesialisering de siste årene, og understreker at gutter også er mer enn velkomne.​​
 

Trenger folk med høyere utdanning

Produktsjef Bård Moen ved Pipelife kan fortelle at Norge trenger folk med høyere utdanning.

– Bedrifter som vår trenger også det. Jeg har vært hos Pipelife i over 30 år, og antallet har økt betydelig på den tiden.

Videre meddeler han at arbeidslivet stiller generelt større krav til alle på grunn av at konkurransen med utlandet er tøff.

– I tillegg skal vi berge miljøet og motarbeide klimaendringer, noe som gjør at vi trenger høy kompetanse for å utvikle både samfunnet og bedriftene.

Produktsjefen gikk selv det som da var tilsvarende videregående linje. Han visste ikke hva han skulle bli da han gikk på ungdomsskolen. Han hadde kompetanse til å ta høyere utdanning, og valgte da disse tre årene på videregående. Da ble det store valget utsatt.

Moen ønsker å fortelle dagens ungdom at på tre år blir man mer moden og vet mer hva man har lysst til. Trivsel er veldig viktig, og da har nettopp det å få jobbe med noe man har lyst til mye å si.

 

Surnadal vidaregåande skole er medlem av Trollheimsporten.