Birgit Reisch

– Må jobbe hardt for å unngå slike situasjoner

Under kommunestyremøtet i Rindal tirsdag 2. april gjennomførte rådmann Birgit Reisch den forhåndsvarslede orienteringen «håndtering av misnøye fra noen ansatte i helse- og omsorgstjenesten og utviklingstiltak som er satt i verk».

Bakgrunnen var, ifølge rådmannens orientering, dette:

«I den siste tida har flere – både blant våre egne ansatte og folk utenfor kommuneorganisasjonen – gått ut offentlig med kritikk av hvordan et par saker har vært håndtert fra ledelsen i kommunen. Vi ønsker å gi kommunestyret en orientering om hvordan det hele ser ut fra ledelsens side.»

Etter at rådmannen var ferdig med orienteringen, ble denne delt ut skriftlig til kommunestyret, samt oppmøtte medier og tilhørere.

Ordfører og møteleder Ola T. Heggem tok deretter ordet, for å si litt om saken mellom en tidligere ansatt (Solveig Fosseide, red. anm.) og kommunen, som orienteringen ikke berørte.

– Det er ikke til å legge skjul på at det har vært litt ulike oppfatninger om hva som er sagt og gjort i denne saka. Nå er saken avsluttet med et forlik etter rettsmekling. Det innebærer at partene har godkjent og skrevet under på at alle uoverensstemmelser er avsluttet. Derfor kan vi ikke kommentere det, av respekt for den rettsavgjørelsen som foreligger.

– Det har vært sagt at ordføreren startet og satte i gang en diskusjon etter forliket. Jeg vil si to ord om det. Det var den ansattes advokat som sendte en e-post til lokale medier, som gjorde at vi følte det var nødvendig å korrigere det litt.

– Det var våre folk som var til stede, og ikke minst vår advokat, som mente bestemt at det var nødvendig å korrigere det som kom ut. Så er det da slik, at når en sak bringes til retten, går stevninga i navnet til ordføreren. Da er ordføreren den juridiske personen, og den som uttaler seg i den sammenhengen.

– Jeg gjentar gjerne i kommunestyret det jeg sa til lokale medier for noen dager siden, at det sikkert kunne vært brukt både færre og andre ord. Jeg vil gjenta dette, for det har jeg sagt før, og det står jeg for.

– Som sagt er dette ei avslutta sak, og jeg ber om at det blir respektert. Dette er ei kjedelig, trist og tung sak for mange, og jeg beklager den situasjonen mange står i som følge av saka.
 

– Forventer at saken blir løst

Tove Flåtten (Uavhengig) var først på talerlista etter orienteringen.

– Det er møtene de ansatte ble kalt inn på og resultatene av de møtene jeg reagerer mest på. De får beskjed om å komme inn på et møte, og får der beskjed om at de trenger veiledning fordi de er faglig udyktige.

– Vi kan ikke ha det sånn. Ansatte skal møtes med respekt og empati, og ikke innkalles til møter med agendaer de ikke vet om på forhånd.

– Kommunen beklager, det er flott. Men sårene sitter ofte dypt hos de det gjelder. Vi vet det alltid er flere sider av slike saker. Vi er forskjellige, og ting oppfattes forskjellig. Personalansvaret er delegert nedover i systemet vårt, men fungerer det?

– Vi forventer at denne saken blir løst, at vi som politikere blir orientert, og at de ansatte får en god dag på jobben. Vi har ingen å miste.

Tove Flåtten.jpg
Tove Flåtten.

– Behandlet i kontrollutvalget

Johan Almås (Uavhengig) var nestemann opp på talerstolen.

– Som leder av kontrollutvalget vil jeg informere om at kontrollutvalget har hatt sakene opp til behandling og vurdert at det ikke har skjedd noe ulovlig. Sakene ble også i kontrollutvalget definert som personalsaker. Det er veldig beklagelig at den ene parten i den ene saken ikke har fått skriftlig svar, men bare muntlig tilbakemelding via telefon. Det beklager vi.

Johan Almås.jpg
Johan Almås.

Line Flåtten (Ap) takket rådmannen for gjennomgangen, og uttalte følgende:

– Rådmannen startet med å si at vi har fått kritikk, og det tror jeg vi må tåle. Det gjelder spørsmål om hvordan vi håndterer saker, det er en del av demokratiet. Her er det snakk om to forskjellige saker, og jeg vil si at jeg synes det er kjempesynd at sakene har kommet dit de har kommet.

– Når det gjelder den ene saka, som har vært i retten, vil Arbeiderpartiet presisere at vi ikke stiller oss bak den uttalelsen, den korrigeringa, som kom etter forliket. Vi mener at kommunen ikke skulle gått ut og korrigere på den måten det ble gjort.

– Når det gjelder den andre saka har vi politikere bedt om informasjon og at formannskapet fikk oppfølging fra ledelsen om hva som har blitt gjort. Vi har fått beskjed om at det var kontroll på saka.

– Som politikere forventer Arbeiderpartiet at rådmannen tar dette på alvor, at vi tar lærdom av dette og at vi unngår å havne i slike situasjoner i framtida.

Line Flåtten.jpg
Line Flåtten.

– Bør øke grunnbemanninga

Hege Gåsvand (H) var neste representant på talerstolen.

– Dette er veldig vanskelige saker, og vi må beklage at de har gått så langt. Det er alltid to sider av en sak, men som arbeidsgiver må man av og til være litt ydmyke. Det handler mye om kommunikasjon i møtene, som ikke har slått helt bra ut. Jeg tror det er viktig at man tar det litt innover seg, og er litt ydmyke, og høre på hva de ansatte sier.

– Jeg opplevde at leserbrevet som kom handlet om underbemanning og vanskelige arbeidsforhold. Det med arbeidsmiljø kom senere inn i bildet. Det er vanskelige saker, men det er viktig å bli hørt hvis man føler det slik når man går på jobb, så må vi gjøre tiltak ut ifra det.

– Vi sliter med sykefravær på helsetunet, og har gjort det i lang tid. Det kan tyde på at grunnbemanninga er for lav, og vi bør se på tiltak for å øke grunnbemanninga, så unngår vi kanskje sykmeldinger.

– Ellers har ikke vi som politikere forutsetninger til å ta stilling til de konkrete sakene, siden vi ikke har vært inne i prosessene.

– I den andre saka, har ikke Rindal Høyre stått bak skrivet som kom. Når man inngår forlik er man enige om å avslutte saka, og jeg syntes det brevet kommunen sendte ut i ettertid var veldig uheldig. Varaordfører Magnar Dalsegg bekrefter at han ikke var klar over det brevet som kom ut.

– Det er synd at det blir slik, så vi må legge oss litt flate alle sammen, og passe på at dette ikke skjer igjen.
Hege Gåsvand.jpg
Hege Gåsvand.

– Alle må bidra til at folk trives

Senterpartiets Odd Geir Rønningsbakk sa følgende:

– På generelt grunnlag må vi være litt forsiktige med hvordan vi omtaler hverandre, i alle retninger og uansett ståsted. Man må ha folkeskikk, og jeg mener at det er viktig at vi behandler hverandre skikkelig.

– Jeg synes slett ikke det er trivelig å være rindaling for tida, det er belastende og man får mange spørsmål. På bakgrunn av det, høres det ut som om alt er håpløst her, men vi må huske at mye går bra og fungerer godt. Vi må ta med oss det også, og se framover. Selv om vi absolutt skal ta problemene som oppstår på alvor, og løse dem på en god måte.

Odd Geir Rønningsbakk.jpg
Odd Geir Rønningsbakk.

Ordfører Ola T. Heggem var nestemann på talerstolen.

– Jeg opplever også at det nevnte leserinnlegget fra 2015 dreide seg om tjenestetilbudet, og ressurser er selvfølgelig en viktig del av det. Og tjenestetilbudet må vi som politikere ta vår del av ansvaret for, det er det ingen tvil om.

– Det at alle saker har flere sider, som flere har nevnt, var bakgrunnen for at rådmannen, lederteamet og ordføreren ble enige om at det var lurt å ha en redegjørelse av hvordan saken har opplevdes fra ledelsens ståsted på møtet i dag.

– Det er greit å ta med seg at det har vært beklaget underveis. Rådmannen gjentok også beklagelsen ganske tydelig i dag, og beklaget både ordbruk og måten ting har vært framstilt og framlagt på.

– Ordføreren både signerte og sendte det omtalte brevet. Varaordføreren leste ikke pressemeldinga før den ble sendt, men han var definitivt kjent med at det ble jobbet med en pressemelding, og at den kom til å komme. Men ikke med innholdet, slik det var da den ble framlagt.

– Det ble sagt at vi skal tåle kritikk og kritiske spørsmål, og selvfølgelig skal vi det. Så ser vi det på nytt, at kommunikasjon er krevende. Det man sier og det man mener at man sier trenger ikke bli oppfattet likt på begge sider av bordet.

– Så er det helt klart, det jeg føler er kommunestyrets budskap: at vi må jobbe hardt for å unngå at slike situasjoner oppstår. Det er et ansvar både administrasjon og politikerne har, men den daglige oppfølginga er rådmannen og staben sitt ansvar. Så må vi politikere både stille krav og spørsmål, og være «på» for å nå det målet.

– Jeg vil avslutte med det vi alle vet: at når vi trives jobber vi best og yter best tjenester. Det må vi alle jobbe ut fra, fra ordfører, til rådmann og ut til alle ansatte. Vi må alle etter beste evne bidra til at situasjonen blir slik at alle trives.
 

– Vi er nødt til å lære av dette

Petter Baalsrud, SP, var sistemann som tegnet seg på talerlista:

– Det er ingen tvil om at det alltid er flere sider av en sak. Det er også klart at disse sakene har vært vanskelige for alle parter som har vært inne i disse to sakene. Vi får ikke gjort noe med det som har skjedd, og det er beklaget. Vi har sagt at vi må jobbe for at dette ikke skal skje igjen, og da var det ett ord som datt ned i hodet mitt. Det var «læring».

– Vi er nødt til å lære av dette og ta det med oss i den jobben vi skal gjøre framover. Så læring er mitt budskap til oss alle.

Etter en kort pause fikk rådmann Birgit Reisch mulighet til å svare på tilbakemeldingene etter orienteringen.

– Vi opplever at vi ikke har fått noen konkrete spørsmål, men vil likevel si dette: vi har beklaget i dag, i det innledende innlegget. Og vi skal ha fokus på læring. Det er satt i gang mange gode prosesser, og alle ansatte skal involveres i de prosessene. Nå ser vi framover.
 

Tilhørere fikk ordet

Torsdagens spørretime åpnet med en diskusjon om hvorvidt tilhørerne, og ikke bare kommunestyrerepresentantene, kunne stille spørsmål til ordføreren. Konklusjonen var at kommunestyret åpnet spørretimen for de oppmøtte.

Tilhører Solveig Fosseide tok ordet.

– Saken min er avslutta med forlik, og det er greit. I Driva 27. mars sier ordføreren at det er flere sider ved saken, og det er jeg helt enig med ham i. Men hvorfor er han en bremsekloss i å fortelle om den andre siden i saken? Den er ikke kommet frem enda, og jeg er interessert i at folk skal få vite hva som var opphavet til denne saken. Ordføreren har fått spørsmål fra meg, og kan få svare på de han vil, men jeg vil ha svar på noen av dem – og helst alle.

– Det blir ikke noe svar i dag. Jeg skal se litt på det, men samtidig tror jeg vi som parter må være enige i at det er en avsluttet sak, svarte ordfører Ola T. Heggem.

Tilhører Anne Røen tok også ordet.

– Saken min blir fremdeles omtalt som personalsak. Jeg lurer litt på hvordan det går an, når jeg fortsatt ikke har fått noe brev om at det er opprettet personalsak mot meg?

– Spørsmålet er notert, svarte ordfører Heggem.

 

Her er rådmannens orientering til kommunestyret i sin helhet:

"Håndtering av misnøye fra noen ansatte i helse- og omsorgstjenesten og utviklingstiltak som er satt i verk

I den siste tida har flere – både blant våre egne ansatte og folk utenfor kommuneorganisasjonen – gått ut offentlig med kritikk av hvordan et par saker har vært håndtert fra ledelsen i kommunen.

Vi ønsker å gi kommunestyret en orientering om hvordan det hele ser ut fra ledelsens side.

Media har formidlet historier fra flere enkeltpersoner som har eller har hatt ulike roller i organisasjonen. Dessuten er det publisert påfølgende «leserinnlegg» fra ulikt hold. For oss i ledelsen framstår en del av innholdet som ganske ensidig. Det er likevel ikke naturlig for oss å gå nærmere inn på hva enkeltpersoner har sagt eller gjort. Vi ønsker heller å vise hvilke tiltak som faktisk er satt i verk, og minner om at vår fremste oppgave er å ivareta hensynet til alle ansatte og sikre forsvarlig drift.

En av sakene strekker seg tilbake til 2015, da det ble publisert et kritisk leserinnlegg fra ei gruppe ansatte ved helsetunet. Seinere ble det holdt oppfølgende individuelle møter mellom ansatte og ledelsen ved helsetunet i november 2015. For de fleste i den aktuelle gruppa av ansatte var saken over med dette.

På nyåret i 2016 valgte vi å be om bistand fra vår bedriftshelsetjeneste til å undersøke og behandle tre klager som handlet om forhold ved arbeidsmiljøet ved helsetunet.

Dette førte fram til en såkalt «faktaundersøkelse» i regi av en ekstern hjelper. På det tidspunktet var det en anerkjent framgangsmåte og et naturlig valg å gjøre. Seinere har noen stilt kritiske spørsmål ved sjølve arbeidsmetoden, mens andre forsvarer den. I siste utgave av Kommunal Rapport står en kronikk med tittelen «Faktaundersøkelsens ufortjent dårlige rykte».

To av de tre klagene var rettet mot kommunen som arbeidsgiver. Den tredje dreide seg om samarbeid mellom to ansatte. I undersøkelsen ble det gjennomført flere samtaler med de involverte, og mange dokumenter ble gjennomgått og grundig vurdert. Kommunen mottok rapporter med vurderinger og konklusjoner etter dette arbeidet i juni 2016.

Som arbeidsgiver har vi tiltrådt vurderingene og konklusjonene i rapportene. I brev til de involverte har vi bekreftet at vi er enige i at våre irettesettelser i individuelle møter i november 2015 medførte en uheldig belastning. Men vi har også sagt oss enige i rapportens konklusjon om at den uheldige belastningen er tilstrekkelig gjenopprettet gjennom skriftlige beklagelser som er gitt til hver enkelt.

Vi vil likevel gjenta dette: Vi beklager at våre irettesettelser i individuelle møter i november 2015 medførte uheldig belastning for flere ansatte.

Et annet av læringspunktene etter undersøkelsen dreier seg om likebehandling. I denne sammenhengen handlet dette om å gi alle ansatte ved helsetunet like muligheter til å medvirke og fremme sine synspunkter. Noen ganger kan det være vanskelig å oppfylle prinsippet om ikke å gi enkeltansatte større plass enn andre til å ytre sine meninger og synspunkter. Rapportene sier at vi overfor noen har overoppfylt kravet om mulighet til å ytre seg i denne saken.

Flere har i sin kritikk brukt begrepet varsling. Rapporten fra den eksterne undersøkelsen konkluderte med at det i dette tilfellet ikke var snakk om noen varslingssak. Det forholder vi oss til.

Slik vi ser det, har mediene formidlet feilaktige oppfatninger om vedtaksform og klageadgang etter undersøkelsene. Vi har i flere tilsvar forsøk å korrigere dette, men ikke nådd godt nok fram. Ved en beklagelig feil fra vår side ble det satt inn en opplysning i det opprinnelige brevet til de involverte om at det var klagerett. Men innholdet i rapportene og konklusjonen fra kommunen er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og gir derfor ikke klagerett. Dette korrigerte vi etter kort tid overfor dem det gjelder.

Fylkesmannen har også gjort en vurdering av dette spørsmålet og stadfestet i brevs form at vår konklusjon ikke er et enkeltvedtak. Kommunen kunne derfor unnta innsyn i deler av rapportene. Dette ble gjort av hensyn til alle ansatte og til arbeidsmiljøet.

Dette er en sak fra 2015, som for lengst er grundig undersøkt og konkludert i fra vår side. Når den nå tas opp igjen i et slikt omfang, medfører det en ganske stor belastning for både ansatte, ledere og arbeidsmiljøet ved helsetunet.

Det er utfordrende både for oss ledere og for våre ansatte å bli møtt med spørsmål og påstander om arbeidsplassen sin, som vi ikke kjenner oss igjen i. Vi ønsker å være redelige, ærlige og åpne om faktiske forhold. Men samtidig har vi som arbeidsgiver taushetsplikt om forhold som gjelder enkeltansatte.

Vi kjenner oss ikke igjen i påstander om at det ikke er gjort forbedringstiltak i tjenestetilbudet og arbeidsmiljøet siden 2011. Slik vi ser det, er det i denne perioden tvert imot gjennomført svært omfattende tiltak. Dette har vi prøvd å formidle gjennom våre tilsvar til media, men det har dessverre ikke nådd fram til leserne.

Ledelsen har jevnlig informert og involvert folkevalgte og andre i utvalg og styret om dagsaktuelle saker. Slike saker har vært rekruttering, arbeid for heltid, planarbeid og samarbeid med andre. De andre er blant annet bedriftshelsetjenesten, NAV arbeidslivssenter, KS og RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene).

Det er sammenheng mellom den opplevde kvaliteten på tjenestene, arbeidsmiljøet og omdømmet. Arbeid for å få bort uønsket deltid startet allerede i 2007. Høsten 2012 fikk ansatte i turnusstillinger ved institusjonen og hjemmetjenesten arbeidsavtaler med den stillingsstørrelsen de ønsket seg. Store stillinger og forutsigbar arbeidstid har betydning for kvaliteten på tjenesten, arbeidsmiljøet og muligheten for å medvirke og involvere seg.

Det var stor etterspørsel og dermed stort trykk på helse- og omsorgstjenestene i 2014. På tross av belastningen dette hadde for ansatte, ledere og økonomien, gjorde alle sitt ytterste hver dag for å levere tjenester med god kvalitet.

Som flere andre kommuner har vi sett behov for og hatt et ønske om å dreie tilbudet over fra institusjon til mer hjemmebaserte tjenester.

Plan for ny helse- og omsorgsmodell ble vedtatt i kommunestyret i desember 2015. Mange ansatte, brukergrupper og politikere var involvert i arbeidet. Den samme arbeidsformen med bred involvering og medvirkning er valgt i arbeidet som nå gjøres med ny helse- og omsorgsplan.

Planen fra 2015 inneholdt mange tiltak som alle er gjennomført. Blant disse er ei nyoppretta stilling på natt i hjemmetjenesten, stillinger for ergoterapeut og kreftsykepleier og et godt faglig utviklingsarbeid for hverdagsrehabilitering. Til sammen har dette gjort det mulig å redusere antall langtidsplasser ved institusjonen og organisere et bedre tjenestetilbud for mange.

Brukerutvalget for helsetunet ble opprettet i kommunestyret i november 2015. Utvalget har en viktig rolle for å få frem brukerstemmen, dele informasjon og sikre godt samspill med beboere og familie. Det planlegges en brukerundersøkelse i 2019.

Styrking og omorganisering av ledelsen har gjort oss bedre i stand til å sette i gang og følge opp flere etterspurte utviklings- og forbedringstiltak. Å arbeide på nye måter og ta i bruk ny teknologi kan kjennes utrygt og vanskelig i starten. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten har vist at de er tøffe og har tatt slike utfordringer sammen. Et eksempel er da de i 2018 la om døgnrytmeplanen for beboerne, flytta middagsmåltidet til ettermiddagen og nå serverer to daglige måltider med varm mat.

Utvikling og forbedringer fortsetter både i hverdagsaktiviteter og i mer langsiktig arbeid. Et opplegg for leder- og medarbeiderutvikling er satt i gang for hele kommunen i tråd med vedtatt handlingsprogram. KS sin medarbeiderundersøkelse 10-faktor er derfor gjennomført i februar i år med stor deltakelse i hele organisasjonen. I helse- og omsorgstjenesten har 80 prosent av alle faste ansatte valgt å bidra med sine svar. Dette er et godt grunnlag for medvirkning, involvering og troverdighet i oppfølgingsarbeidet som allerede er satt i gang i avdelingene.

Torsdag 27. mars var rundt 50 ansatte og ledere samlet sammen med RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene) for å jobbe med innholdet i kvalitetsreformen «Leve hele livet». Resultatet fra dette arbeidet skal forme innholdet og kvalitet på tjenestene i fremtiden.

Noen har etterlyst oppfølgingstiltak fra vår side særskilt overfor dem som har framført sin misnøye. Vi har ikke funnet det naturlig å gjøre det, men ønsker heller å satse på tiltak som kommer hele arbeidsmiljøet til gode, slik vi nå har redegjort for.

Vi kjenner oss ikke igjen i mange av påstandene som er satt fram, og forsøket med vår redegjørelse her i dag å forklare hvordan det hele ser ut fra ledelsens side. Vi vet at ledere og ansatte jevnlig mottar godord og skryt for tjenestene og for omsorgen som pasienter og familie opplever at de får.

Men ingen er ufeilbarlig. Det skal være rom for saklig kritikk. Medarbeiderundersøkelsen er en av flere arenaer der ansatte får mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.

Rindal kommune

Birgit Reisch

rådmann"