Onsdag
Onsdag Skyet
Skyet
Flau vind
Torsdag
Torsdag Skyet
Skyet
Flau vind
Kenneth_Larsen_Bestis

– Må av og til klype meg i armen

«Bestis»-skaper Kenneth Larsen har laget tegneserier siden han var ni år gammel. Som 36-åring lager han nå tegneserier på heltid, har 114 000 følgere på Instagram og lengter ofte til Rindal og bestemor Astrid Røens pannekaker.

– Helt fra jeg begynte å lage tegneserier drømte jeg om å kunne ha det som jobb, men jeg trodde ikke at det var et seriøst yrkesvalg. Det slo meg rett og slett som umulig, og det er jo heller ikke en sånn ting folk oppmuntrer deg til å satse på.

Det sier Kenneth Larsen. Han har gjort stor suksess med tegneserien «Bestis», som også gis ut på svensk og engelsk under navnene «Bästis» og «Bestie».

«Bestis» blir på seriens hjemmesider beskrevet som en tegneserie om Marthe og Kenneth, to barndomsvenner i 20-årene, som fortsetter å henge sammen til tross for flere belastende episoder med illojal oppførsel.

Serien har vært fast innslag i «Pondus»-bladet siden 2016, og seriens Instagram-konto, @bestie_thecomic, har i skrivende stund hele 113 869 følgere.

I tillegg har Larsen gitt ut to rene «Bestis»-albumer, «Bestis - #frendshipgoals» i 2018 og «Bestis – En venn i nøden» i 2019.

Bestis_en-venn-i-noden.jpg
"Bestis - En venn i nøden" er den andre "Bestis"-boken, og kom ut i 2019.
 

Humor med glimt i øyet

– Serien starta som en måte å terge Marthe på, først viste jeg det jeg tegnet bare til henne. Så utviklet det seg, og jeg finner inspirasjon i alt vi har opplevd sammen. Seriens hovedkonsept er vennskap, og den litt frekke sjargongen man gjerne har med en veldig nær venn, en «bestis», sier han.

Serieskaperen forteller at Marthe nå er vant med at hun, sammen med barndomsvennen Kenneth, har hovedrollen i en tegneserie.

– Nå er hun litt sånn «Jaja, det får bare være», hun bryr seg ikke så mye lenger. Tidligere var hun mer bevisst på hva hun mente jeg kunne ta med og ikke. Det eneste hun har lagt ned veto mot er nakenhet, ler Kenneth, og understreker:

– Jeg føler jo at jeg utleverer meg selv like mye som jeg utleverer henne, og tror jeg har en fin balanse, slik at jeg ikke bare er frekk mot henne. I serien prøver Marthe og Kenneth nesten å brekke hverandre, men det er jo bare humor, laget med glimt i øyet.
 

– Rindal en stor del av livet mitt

36-åringen er oppvokst i Trondheim, men siden mor Liv Åse Røen er rindaling, har Rindal vært en viktig del av Larsens liv.

– I barndommen var jeg veldig mye i Rindal, og jeg har bestemor, onkel og søskenbarn der. Jeg prøver å være der en del nå også, og det blir i hvert fall et par ganger for året.

Med seterhytte på Vålåskaret er det ingen tvil om hva som er Larsens ferieparadis.

– Jeg elsker Vålåskaret og setra vi har der. Vi har bada mye i Resvatnet og gått turer på Resfjellet. I tillegg var vi alltid en uke i Rindal på gården hos onkelen min, Lars Inge Røen, sier han, og legger til:

– Det hører liksom med i feriene, og jeg er veldig glad for at Rindal er og har vært en stor del av livet mitt.

På spørsmål om det er noe Kenneth bare må gjøre når han er i Rindal, kommer svaret kontant.

– En ting jeg gjør hver eneste gang jeg er der, er å få pannekaker med flesk og blåbær hos bestemor, Astrid Røen. Det har vært tradisjon siden jeg var fem år gammel.

– Nå er hun 88 år, men hun stiller seg fremdeles opp og steker pannekaker når jeg kommer på besøk. Det er stort, altså! Hun lager de beste pannekakene jeg noen gang har spist.

Bestis-Paske-valaskaret.jpg
Bestis-pasketur-valaskaret.jpg
Både Rindal og familiens seterhytte på Vålåskaret har betydd mye for Kenneth Larsen, og Vålåskaret er også foreviget i "Bestis"-serien.
 

Gikk på tegneserieskole i Malmø

Etter oppveksten i Trondheim, flyttet Kenneth til Australia for å studere i 2003. Der studerte han grafisk design.

– Jeg har alltid drevet med tegning og sånt, og design studerte jeg rett og slett for å få en mer solid jobb enn å lage tegneserier, ler han.

Etter studiene flyttet Larsen til Stockholm, der han fortsatt bor, 13 år senere – nå sammen med samboeren Micke. Venninnen Marthe, bor nå i Trondheim sammen med forloveden. Det at de to gode vennene bor langt unna hverandre og møtes sjeldnere enn før, setter på ingen måte noen stopper for verken vennskapet eller tegneserien.

Etter flere år med jobb i et reklamebyrå kom Kenneth over en tegneserieskole i Malmø, sør i Sverige.

– Da jeg fikk vite om tegneserieskolen tenkte jeg at «Nå er jeg 32 år, jeg må bare prøve dette, én gang for alle».

Dermed tok han permisjon fra jobben i to år for å gå på tegneserieskolen i 2015 og 2016. Tida der brukte han på å videreutvikle «Bestis»-serien, og tilpasset den til stripeformatet.

– Det å bruke stripeformatet er den eneste måten å livnære seg på som tegner, for man må prøve å selge serien sin til så mange aviser som mulig, sier Kenneth, som forteller at det i grunn gikk ganske bra på serieskolen.

– Etter at jeg starta der fikk jeg og «Bestis» innpass i Pondus, som gjesteserie. Så ble det et nummer til, og så et nummer til, og plutselig fikk jeg fast avtale der. Nå har serien gått i Pondus i tre år.

Å få innpass i et av Norges mest populære tegneserieblad er stort, innrømmer Kenneth.

– Det er en kjempedrøm som har gått i oppfyllelse. Jeg har lest Pondus siden jeg var tenåring, sier han, og forteller at Pondus-gjennombruddet ble en døråpner for ham.

– Ja, det har ballet på seg siden det. Jeg har fått serien inn i flere og flere aviser, og Instagram-kontoen har blitt større og større.
 

Fikk løft ved skifte til engelsk

At fanskaren på Instagram har økt, har også sammenheng med en bevisst omlegging av strategi fra Kenneths side.

– For rundt to år siden byttet jeg fra trøndersk til engelsk på det jeg lastet opp på Instagram, samtidig som jeg begynte å legge ut ting mye oftere. Da merket jeg med én gang at jeg plutselig nådde ut til et mye større publikum, og jeg har vært veldig aktiv, blant annet med å svare på kommentarene som kommer inn, sier Larsen, og legger til:

– Jeg tror også at folk fascineres av at serien er basert på ekte mennesker, og at jeg legger ut mye ekstramateriale om hvordan jeg tegner og lager en ny stripe.

For Kenneth er ikke Instagram bare en måte å tjene litt penger på, men også en viktig motivasjonsfaktor.

– Instagram er så bra på den måten at du får tilbakemeldinger med én gang du lager noe. Det er utrolig motiverende når folk skriver at de liker serien eller at en stripe er bra. En gang iblant har det klappet på ryggen nesten vært det som gjør at jeg har fortsatt med serien, sier serieskaperen.

I tillegg til at Kenneth gir både Instagram-følgerne og andre muligheten til å sponse enkeltstriper, der de får bildet sitt postet sammen med tegneseriestripa, har han opprettet en slags «Bestis» premium.

– Der kan folk bidra med litt penger per måned, så får de tilgang til ekstramateriale. Det er blant annet striper og andre ting som ikke får plass på Instagram, samt blogginnlegg om det å være tegneserietegner, sier 36-åringen.


Inspirert av kjente tegneserier

Han forteller at han alltid har lest mye tegneserier, og spesielt Donald Duck. I «Bestis» kommer det ofte fram at Kenneth er en ivrig samler at Donald Pocket. Det stemmer godt med virkeligheten.

– Selv om jeg både overdriver og veksler mellom sant og usant i serien, er det meste jeg har tegnet fra barndommen sant. I serien er vi fremdeles rundt 24-25 år, så jeg lever litt 20-åra mine på nytt gjennom serien, sier Kenneth, som forteller at han liker at «Bestis»-leserne ikke helt kan vite hva som er sant og ikke av det han lager.

Av andre inspirasjoner, i tillegg til Donald Duck, trekker Larsen fram Garfield, Tommy og Tigern, Ernie og Pondus.

– Alle disse har påvirket stilen og humoren min. Jeg har prøvd å finne ut hvor tegnestilen min kom fra, og jeg fant en gammel serie jeg laget da jeg var ni. Og da lignet hovedrollen veldig på eieren til Garfield, sier Larsen.

Han forteller at han også har sansen for både Hanne Sigbjørnsens «Tegnehanne», «Dunce» av Jens K. Styve og «Intet nytt fra hjemmefronten» av Therese G. Eide.

Bestis-klem.jpg
Kenneth Larsens "Bestis" er en fargeglad tegneserie med fokus på vennskap, hverdagseventyr og det spesielle og ofte hensynsløse forhold man har til sin bestis.
 

«Bestis» på heltid siden januar

Siden januar har Kenneth jobbet med «Bestis» på heltid.

– Etter tegneserieskolen jobbet jeg 50 prosent som Art director hos et reklamebyrå, og 50 prosent med serien. Da merket jeg at jeg ikke rakk begge deler, så jeg tok sjansen og sa opp jobben.

– Det at jeg nå kan jobbe heltid som tegneserier er helt sykt. Jeg må riktignok fortsatt ta en jobb utenom i ny og ne for å spe på inntekta litt, for det er utfordrende å skrape sammen en månedslønn.

Selv om det å være tegneserietegner er en hard jobb, er Kenneth glad for- og stolt av at han nå kan konsentrere seg fullt og helt om å «Bestis»-serien.

– Jeg er heldig som får holde på med noe jeg elsker. Iblant må jeg klype meg i armen, for jeg sitter og jobber med å tegne dumme historier av meg og vennene mine. Det er litt spesielt, ler, Kenneth, og legger til:

– Det tok litt tid å komme hit, men jeg må innrømme at jeg er stolt av det jeg har fått til.

Serietegneren forteller at han har fokus på spesielt to ting framover.

– Det ene er naturlig nok det å lage serien, mens det andre er å få mer eksponering, og på den måten få serien ut til flere.

Et ledd i den prosessen kan, ifølge Kenneth, være å gi ut flere «Bestis»-bøker, og kanskje også i andre land.

– Det hadde vært kult å få serien ut i større markeder, som Tyskland eller USA. Skal man slå gjennom må man tenke ganske stort, for det er et ganske begrenset antall plasser til tegneseriestriper i aviser.

Som tegneserietegner strekker tankene seg stort sett til neste deadline, men Larsens langsiktige mål er å gjøre «Bestis» til noe som er bærekraftig, også i lengden.

– Man har dessverre ikke altfor mye tid til langsiktig planlegging, det blir mest å jobbe på spreng for å beholde de jobbene man har, samt å få inn nye, sier han, og legger til at han har planer om å åpne en «Bestis»-webshop.
 

Altoppslukende jobb

– Så, hva gjør Kenneth Larsen når han ikke tegner?

– Hmm, sover, nærmest spør Kenneth.

– Og spiser litt.

Han ler.

– Jobben med serien har vært litt altoppslukende, siden man må gjøre all jobben selv. Det går en del tid, med blant annet selve lagingen av serien, Instagram, oversetting til svensk og engelsk og det å sende ut riktige filer til ulike publikasjoner.

– Det høres sikkert dritkjedelig ut, men den fritida jeg har bruker jeg gjerne på å henge med venner eller gå ut og spise middag. Jeg håper å finne bedre balanse på tidsbruken framover, sier han, og legger til:

– Jeg skal jo helst oppleve noe, også, slik at jeg har noe å tegne.

Bestis-stripe-vannhevn.jpg
Bestis-stripe-rekordstor.jpg
Her er et par av de mange humoristiske "Bestis"-stripene. På klingende trøndersk, selvfølgelig!

Trykk her for å besøke Instagram-profilen til Kenneth Larsen og "Bestis".

Trykk her for å komme til "Bestis" sin Patreon-side ("Bestis premium").

Alle foto/tegninger: Privat/Kenneth Larsen.

Tips en venn Skriv ut